Bilder fra tur til Harestua
•mars 2, 2007 • Legg igjen en kommentarMorsomt å vite
•mars 2, 2007 • Legg igjen en kommentarEngelsk: astronaut (fra gr. astron, «stjerne», og lat. nauta, «sjømann»)Russisk: kosmonaut (fra gr. kosmos, «verdensaltet», og naves, «sjømann»)Fransk: spationaut (fra lat. spatium «rommet» og gr nautes, «sjømann»)
Kinesisk: taikonaut (fra kin. taikong, «verdensrommet», og lat. nauta, «sjømann»)
Og vet du hva, se for deg et svart hull. Det er umulig, men lat som om du står på kanten. Hvis du da ser i en bestemt vinkel foran deg, vil du se ditt eget bakhodet. Og, hvis du ser i en bestemt vinkel på skrå foran deg, vil du se din motsatte side. Dette er fordi det sorte hull har så stort gravitasjonskraft, så lyset blir fanget i en evig sirkel. Denne lysbevegelsen skjer meget raskt, så, det vil fungere som et omvendt speil.wooow!
Vårt framtidige Venushotell
•mars 2, 2007 • Legg igjen en kommentarVENUSHOTELLET!
Om Venus: Venus er planet nr to i vårt solsystem, den er også den planeten som er nærmest Jorden. Venus sin diameter er 121 104 km. Venus bruker 243 døgn på å gå rundt sin egen akse og 224 døgn på å gå rundt Solen. Venus roterer svært sakte baklengs – antagelig noe som skjedde i sluttfasen av planetdannelsen, derfor er en Venus dag lengre en et Venus år. Venus er 108 200 000 km fra Solen. Venus har ingen måne. Venus sin atmosfære: Venus har kallenavnet ”Aftenstjernen”, fordi skyene av svovelsyre reflekterer sollyset så godt at Venus skinner som en stjerne. På grunn av at Venus er så nær Solen kan vi bare se den rett etter en sol nedgang, eller rett før en sol oppgang.
Venus sin atmosfære er svært dyp, så trykket på overflaten er derfor enormt.Atmosfæren består av hovedsakelig karbondioksid og skyer av svovelsyre. Skyene er antakelig 24 – 35 km tykk og strekker seg i høyde av 72 km. Når det regner på Venus er det svovelsyre som faller ned. Til forskjell fra Merkur har Venus en stabil temperatur, det er ca 430 grader celsius både om dagen og om natten.
Vi på Venus? Kanskje vil det isolerende skydekket, engang i fremtiden, delvis kunne fjernes, slik at planeten kan omdannes til et slags tropisk romparadis. Men den meteorlogiske viten og den megaton-energi har dessverre ikke kommet så langt ennå. Magaton en betegnelse på en sprengstoff enehet. 1 megatonn energi tilsvarer energien som blir laget i det 1 million militær TNT sprenges. Venus ligger om lag 414 000 00 km fra vår planet og for at vi skal reise dit må vi dra i en utrolig fart. Hvis vi tar det utgangspunktet i at vi en gang i fremtiden skal, la oss si bygge et hotell på Venus? En ideell reisetid til Venus være på sånn ca. 2 uker. Det er jo ikke akkurat de to timene til Las Palmas vi snakker om her. Vi brukte formelen fart = strekning / tid for å finne ut farten. Og vi kom fram til at om vi skal klare den lange reisen på så kort tid så må vi reise i ca. 123 214, 3 km/t. Dagens fartøy bruker mye krefter på å komme seg vekk fra jordas gravitasjonsfelt. Det vil ikke være nødvendig i vår fremtid, ettersom romferden vil starte fra vår egen måne. Månen har, som kjent, mye mindre gravitasjonskraft, og man vil da kunne starte mye lettere. Uansett vil fremtidens romskip kjøre mye fortere enn dagens fartøy.
En annen ting som er viktig er at siden Venus bruker 243 jordager rundt sin egen akse, og 244 jorddager rundt. Derfir er det viktig å vite når man skal dra, slik at man treffer når Venus er nærmes Jorda. Hvis ikke kan turen bli unødvendig lang, i verste fall ikke gjennomførbar.
Ok, la oss si at hotellet er allerede bygget, hva må byggerne tatt hensyn til? Siden det er konstante sandstormer på Venus så må vi passe på slik at ikke vindene sliter ned bygget. Vi må også ta hensyn til den utrolige varmen og kulden der, selv om den ikke er så skiftende siden et år varer ca like langt som en dag på Venus. En annen ting vi må tenke på er at når det regner på Venus så regner det syre. Så hele hotellet må vare av at materiale som ikke etser bort. Vi i gruppa har illustrert vår versjon av Venus hotellet:
Siden det blåser sånn så tenkte vi slik at det eventuelle romskipet måtte ha mange små motorer slik at den holder seg stabil i det den lander. I tillegg til de små motorene, skal romskipet også ha solcellepaneler. For, Venus ligger jo, som kjent, nærmere Sola enn Jorda, og da er det naturlig og miljøvennlig å utnytte denne energikilden. Vi tenkte slik:
For å illustrere hvordan vi forestiller oss hvordan det hele virker har vi tegnet det slik:
Romskipet lander nøyaktig ned i den spesialbygde luka. Motorene rundt romskipet er spesialbygd, slik at den kan kontrollere hver minste bevegelse, og dermed har den ikke noen problemer med å lande i luka. Luka er bygd under bakkenivå slik at passasjerene ikke vil ha noen som helst kontakt med Venus’ overflate. Passasjerene har, mens landingen har pågått, forlytta seg til en kapsel, som er midt i romskipet. Denne kapselen blir heiset ut av romskipet gjennom sluseinngangen og ned i heisen. Når kapselen har nådd heisen, vil en luke åpne seg, og passasjerene vil trygd forlate kapselen og da være inne i heisen. Heisen fører dem videre mot neste sluse, luftslusa. Her vil passasjerene få puste inn det første draget av oksygen på Venus. Passasjerene vil vandre videre til neste sluse som er renseslusa. Her vil de få skifte av seg romdraktene og vaske seg. Videre kommer de til resepsjonen hvor de vil få vite hvor de har rom og eventuelle aktiviteter. Siste del før de komme til hovedrommet, er rulletrappa opp. På veggene rundt rulletrappa vil man vise bilder fra verdensrommet.
Oksygenet til hotellet kommer fra to kilder. Inne i hotellet er det en stor park. Denne parken er svært viktig og vakker, ettersom den lager mye av oksygenet på hotellet. Gjennom parken renner det en elv. Elva bidrar til vann til parken, samt for de reisende. Den andre kilden er kunstig lagd oksygen. Det vil være maskiner som lager oksygen, og med denne blandingen av planter og kunstig vil lufta være ren og god hele tiden.
Heisen er også verdt å nevne. Den vil gå på skinner rundt hele hotellet, rundt parken i midten, raskt og effektivt. Det vil være plass til cirka ti mennesker i hver heis (det vil selvsagt være flere heiser).
Her er da noen eksempler på hvordan noen av rommene kommer til å se ut. Det vil også være en restaurant / ballsal helt øverst i hotellet. På grunn av denne konstruksjonen, vil det være himmel over deg, som et tak. På rommene vil det være bilder av Jorda, i tilfelle hjemlengsel.
Så, vil folk dra til dette hotellet? Ja, i framtida vil det ikke være for sært, dyrt, vanskelig også videre. Bryllupsreise til kjærlighetsplaneten Venus? Dette er jo bare en teori, men det er ganske lærerikt å komme fram til et slikt hotell.
Jeg vet hverken opp eller ned
•mars 2, 2007 • Legg igjen en kommentarÅ LEVE I VEKTLØS TILSTAND
Å leve i verdensrommet er ikke enkelt. Det er flere ting som vi tar forgitt her på Jorda, som det er ekstremt viktig å passe på i verdensrommet. Mat, søvn, hygiene og fysisk motstand er veldig annerledes enn her nede. Grunnen til dette er fordi på Jorda har vi tyngekraft, mens i verdensrommet lever man i vektløs tilstand.
TYPISKE PROBLEMER
Skulle man ha dusja i verdensrommet som man dusjer her nede på Jorda, ville vanndråpene flyte fritt omkring i hele romstasjonen. Dette hadde jo vært svært uheldig ettersom det er mange instrumenter som ikke tåler vann. Og tenkt deg da å gå på do. Ganske ekkel tanke, for avføringen og urinen ville ikke ligget ned i doen i det hele tatt. En annen viktig ting å ta hensyn til er at det er ingen fysisk motstand i verdensrommet. Ettersom det ikke er tyngdekraft, vil kroppen bare flyte uten å måtte gjøre noen fysiske bevegelser. Her nede på jorda får vi motstand hele tida på grunn av tyngdekraften. Siden man ikke har noen fysisk motstand i verdensrommet, vil det fort gå utover hjertet og den fysiske formen. Og, når man bruker så lite energi, kan man heller ikke spise like mye som man ville gjort på jorda. Hvordan i all verden sover man i vektløs tilstand? På Jorda vil man ligge i en seng, men hvis man skulle gjort det samme i verdensrommet ville man svevd rundt omkring inni stasjonen. Dette ville vært svært risikabelt, ettersom man kan treffe og ødelegge viktige instrumenter.
HVORDAN BLIR SLIKE PROBLEMER LØST? Jo, når det gjelder å vaske seg, får romfarere spesiallagde håndduker og vaskekluter som holder på fuktigheten, uten at den forsvinner. Romfarere får bare skifte klær hver tiende dag, men det er ikke så ille ettersom de skifter sokker og undertøy annenhver dag. De har også en ekstra drakt over, slik at klærne ikke blir så skitne.
Når det gjelder toalettbesøk har man utviklet et kraftig vakuumtoalett med superundertrykk (poor guys). Det alt annet en en behagelig fornøde, men det er det beste foreløpig. På romstasjonen utnytter man alt som er mulig. Dette gjelder også toalettbesøkene. Avføringen og urinen går gjennom et avansert rensesystem, slik at det som kroppen til romfareren ikke fikk utnytta, blir sortert ut, og brukt på nytt. Selvsagt har man annet vann også, men man vil helst utnytte hver eneste ressurs.
Maten er noe for seg selv. For oss mennesker er det viktig å spise ofte fordi de bruker mye energi på å gjøre ting på grunn av tyngdekraften. I verdensrommet bruker man nesten ikke kroppen i forhold til på Jorda. Man fordøyer da mye mindre og kan ikke spise like mye som på Jorda. Romfarere må følge en ekstrem streng diett, og det kan føles som å være på en lang slankekur. Ernæringseksperter er svært viktige, ettersom de planlegger denne dietten over lang tid og utvikler nye ”matretter”. Med de nye matrettene kan de forskjellige romfarerne fra de forskjellige landene få sine egne nasjonale mat. Maten er på tube, som en slags postei, eller så er den i en lukket plastikkpose. Det er vanskelig å spise ettersom en liten brå beveglse får maten til å flyte bort fra skjea, og eventuelt klister seg til veggen.
En ting som tar litt tid å venne seg til er at man ikke kan legge ting ned. For det er ikke opp eller ned i verdensrommet. Legger man noe fra seg, vil det bare sveve for seg selv. Derfor er det viktig å lære seg å bruke klistretaper og borrelås for å feste tingene. Er du opptatt med noe, kan du etterhvert ha havnet oppned uten å merke det selv, og da kan det ta litt tid før du skjønner hva som har skjedd.
Fysisk fostring er noe av det viktigste for en romfarer. Uten trim vil det gå svært dårlig for hjertet, skjellettet og muskler, kroppen generelt. Man har da utvikla spesielle trimapparater for å gi romfarerne trening hver dag. Disse apparatene er basert motstand og ikke vekt (alt er vektløst i rommet). Rom-sykkel, tredemølle og et ”løfte”apparat er apparater romfarerne bruker. Romfarere trener flere timer hver dag. Disse apparatene har faktisk vist seg så effektive at det lages egne på jorda til helsestudioer og lignende.
Når romfareren skal sove må de festes til sengene slik at de ikke svever av gårde. En romfarer pleier å sove litt over åtte timer hver dag. Siden det ikke er dag/natt i verdensrommet, følger romfarerne en streng plan hver dag.
Her forteller en astronaut, Umberto Guidoni om hvordan det er å leve i verdensrommet: ”Til å begynne med føles det som om man svever. Det føles nesten som om man er under vann. Før min første romferd var dette den erfaringen som lignet mest – men man er i vann uten vann, hvis du skjønner hva jeg mener. Man opplever merkelige ting. Det føles som om kroppen på en måte ikke er på rett sted, og når man vrir på hodet, vrir man det for langt. Man tilpasser seg raskt, selv om det tar ca. 24 timer å komme seg etter svimmelhet og “romsyke”. Deretter er vektløsheten moro. Men det tar noen dager eller opptil en uke før du kan gjøre ting effektivt. Når du ankommer romstasjonen med romfergen, er det som å flytte fra en liten hybelleilighet til en stor herregård. Nå er ISS bare et langt rør med tunneler som lenker sammen ulike moduler. Det skulle være morsomt å sveve rett gjennom romstasjonen, tenker man. Men astronauter som er på korttidsoppdrag, som jeg, får aldri riktig tak på hvordan man gjør det. Astronautene som har vært lenge ombord har forstått hvordan man tar seg frem fra den ene enden til den andre uten å holde i noe. – De skal nå alltid vise seg!”
REFERANSER http://www.romsenter.no/Norsk/Romfart/Romstasjonen/Livet_pa_romstasjonen/
http://www.romsenter.no/Norsk/Romfart/Astronauter/A_leve_i_vektloshet/
http://esamultimedia.esa.int/docs/issedukit/no/html/t0302r1.html
Problemstillinger!
•mars 2, 2007 • Legg igjen en kommentarTurisme i verdensrommet!
-hvordan kan det gå ann å drive turisme i verdensrommet?
- hvorfor driver noen med turisme i verdensromme?
-hvordan er fartøyene?
-hvordan lever man i verdensrommet?
-hvor mye vil det koste?
-hva kan man få ut av turismen?
Fredag 2.3.07
•mars 2, 2007 • Legg igjen en kommentarI dag har vi jobbet som gale for å få ferdig prosjektet.. men jeg tror det snart er i boks.. endelig.. er vel egentlig ikke så mye mer å si foreløpig om dagen.. men vi får se..;)
Kilder
•mars 2, 2007 • Legg igjen en kommentarTurisme i verdensrommet
(vil bygge base på månen for å sende mennesker til mars)
(universet lekker)
http://idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=11792
(vil du til månen?)
http://www.itavisen.no/php/art.php?id=249518
(heis til månen)
http://www1998120.thinkquest.dk/fremtid.htm
(turisme på månen)
(hus på månen)
Fremmedspråklige kilder
http://de.wikipedia.org/wiki/Simon_Marius
(Simon Marius)
Hva vil skje de neste 100 årene?
•mars 2, 2007 • Legg igjen en kommentar| År | |
| 2000 | Den internasjonale romstasjonen ISS innvies |
| 2004 | Reisen til Mars påbegynnes |
| 2020 | En etablering av den første permanente bemannede rombase påbegynnes. Ekspedisjoner med asteroider nær jorden påbegynnes. |
| 2030 | Turisme på månen blir en realitet. |
| 2050 | Man begynner å utvinde H-3 på månen og det vi få en stor rolle i jordens energiforbruk. Utvidelse av mineraler på asteroider. |
| 2060 | Første permanente, bemannede base på Mars bygges utelukkende av materialer som er utvunnet i rommet. |
| 2070 | Halleys komet nærmer seg igjen jorden og et bemannet romskip sendes ut for å lande på den. |
| 2080 | Det sendes en sonde mot den nærmeste stjernen. Sonden skal passe seg selv de neste50-100 årene, så den skal utstyres med meget avansert kunstig intelligens. |
| 2090 | Det bor 1 million mennesker i rommet. Enten på månen, mars eller en asteroide eller på en romstasjon. |
| 2100 | De første planer om å terreformere Mars laves. Målet er å lage Mars til en jordlignende klode med luft vi kan innånde. |
Hvordan skal vi komme oss til månen og Mars?
•mars 2, 2007 • Legg igjen en kommentar 
Fartøy vi skal kunne bruke for å reise til månen er bland annet romskip. Dette er et fartøy som er beregnet for å kjøre i det ytre verdensrommet. Det kan være både bemannet eller ubemannet og er laget for å utføre en rekke oppdrag i rommet. Oppdragene kan være romturisme, navigasjon, planet- utforskning eller metrologi. Romskip er også en betegnelse på kunstige satellitter.
Heis til månen!
Det skal også bli laget en heis som skal gå til månen. Denne heisen skal hjelpe til med å frakte både mennesker og materialer til månen der de skal lege en romstasjon. Denne romstasjonen skal brukes til å sende opp romskip som skal kunne besøke planeten Mars. Heisen skal gjøre det billigere å sende materialer til månen, noe vi vil tjene mye på siden det skal bygges både romstasjon og hotell der. Det vil også være med på å få flere mennesker til månen og gjøre en reise dit billigere. I dag koster en tur for en turist til månen rundt 120 millioner dollar. Mens det med heisen vi koste rundt 100 dollar. Dette kan også gi fattige land en mulighet til å skaffe energi på en billig måte.
Planene nå er å lage en kabel der en kilometer veier en kilo. Siden det er over 35 tusen kilometer opp til geostasjonær bane, må romstasjonen veie over 35 tonn. Den internasjonale romstasjonen veier over 100 tonn, men befinner seg til sammenligning kun 360 kilometer oppe, en prosent av avstanden til romheisen. Heldigvis kan romheisen hjelpe til med å bygge seg selv ved at man begynner med en tynne kabel med begrenset strekkfasthet. Roboter skal klatre opp og ned og forsterker kabelen til den til slutt er sterk nok til større ting.
Det står ikke nøyaktig hvor lenge en tur i rommet vil vare med det er fra 10 dager det står flest steder. Alle fartøyene vil gjøre det lettere å komme seg ut i rommet og de jobber hardt for å forbedre fartøyene. Mange av dem vi hjelpe til med å bli bedre kjent med verdensrommet, og hva som befinner seg der. Vi kan for eksempel finne ut mere om de forskjellige planetene og deres måner, slik den tyske astronauten Simon Marius gjorde i 1614. han hevdet å ha oppdaget planeten Jupiters fire største måner før Galileo gjorde det. Navnene på månene er de samme i dag. Men v ed hjelp av bedre utstyr kan vi oppdage enda flere ting op verdensrommet. Viktige ting vi kan ha nytte av i fremtiden.
