Vårt framtidige Venushotell
VENUSHOTELLET!
Om Venus: Venus er planet nr to i vårt solsystem, den er også den planeten som er nærmest Jorden. Venus sin diameter er 121 104 km. Venus bruker 243 døgn på å gå rundt sin egen akse og 224 døgn på å gå rundt Solen. Venus roterer svært sakte baklengs – antagelig noe som skjedde i sluttfasen av planetdannelsen, derfor er en Venus dag lengre en et Venus år. Venus er 108 200 000 km fra Solen. Venus har ingen måne. Venus sin atmosfære: Venus har kallenavnet ”Aftenstjernen”, fordi skyene av svovelsyre reflekterer sollyset så godt at Venus skinner som en stjerne. På grunn av at Venus er så nær Solen kan vi bare se den rett etter en sol nedgang, eller rett før en sol oppgang.
Venus sin atmosfære er svært dyp, så trykket på overflaten er derfor enormt.Atmosfæren består av hovedsakelig karbondioksid og skyer av svovelsyre. Skyene er antakelig 24 – 35 km tykk og strekker seg i høyde av 72 km. Når det regner på Venus er det svovelsyre som faller ned. Til forskjell fra Merkur har Venus en stabil temperatur, det er ca 430 grader celsius både om dagen og om natten.
Vi på Venus? Kanskje vil det isolerende skydekket, engang i fremtiden, delvis kunne fjernes, slik at planeten kan omdannes til et slags tropisk romparadis. Men den meteorlogiske viten og den megaton-energi har dessverre ikke kommet så langt ennå. Magaton en betegnelse på en sprengstoff enehet. 1 megatonn energi tilsvarer energien som blir laget i det 1 million militær TNT sprenges. Venus ligger om lag 414 000 00 km fra vår planet og for at vi skal reise dit må vi dra i en utrolig fart. Hvis vi tar det utgangspunktet i at vi en gang i fremtiden skal, la oss si bygge et hotell på Venus? En ideell reisetid til Venus være på sånn ca. 2 uker. Det er jo ikke akkurat de to timene til Las Palmas vi snakker om her. Vi brukte formelen fart = strekning / tid for å finne ut farten. Og vi kom fram til at om vi skal klare den lange reisen på så kort tid så må vi reise i ca. 123 214, 3 km/t. Dagens fartøy bruker mye krefter på å komme seg vekk fra jordas gravitasjonsfelt. Det vil ikke være nødvendig i vår fremtid, ettersom romferden vil starte fra vår egen måne. Månen har, som kjent, mye mindre gravitasjonskraft, og man vil da kunne starte mye lettere. Uansett vil fremtidens romskip kjøre mye fortere enn dagens fartøy.
En annen ting som er viktig er at siden Venus bruker 243 jordager rundt sin egen akse, og 244 jorddager rundt. Derfir er det viktig å vite når man skal dra, slik at man treffer når Venus er nærmes Jorda. Hvis ikke kan turen bli unødvendig lang, i verste fall ikke gjennomførbar.
Ok, la oss si at hotellet er allerede bygget, hva må byggerne tatt hensyn til? Siden det er konstante sandstormer på Venus så må vi passe på slik at ikke vindene sliter ned bygget. Vi må også ta hensyn til den utrolige varmen og kulden der, selv om den ikke er så skiftende siden et år varer ca like langt som en dag på Venus. En annen ting vi må tenke på er at når det regner på Venus så regner det syre. Så hele hotellet må vare av at materiale som ikke etser bort. Vi i gruppa har illustrert vår versjon av Venus hotellet:
Siden det blåser sånn så tenkte vi slik at det eventuelle romskipet måtte ha mange små motorer slik at den holder seg stabil i det den lander. I tillegg til de små motorene, skal romskipet også ha solcellepaneler. For, Venus ligger jo, som kjent, nærmere Sola enn Jorda, og da er det naturlig og miljøvennlig å utnytte denne energikilden. Vi tenkte slik:
For å illustrere hvordan vi forestiller oss hvordan det hele virker har vi tegnet det slik:
Romskipet lander nøyaktig ned i den spesialbygde luka. Motorene rundt romskipet er spesialbygd, slik at den kan kontrollere hver minste bevegelse, og dermed har den ikke noen problemer med å lande i luka. Luka er bygd under bakkenivå slik at passasjerene ikke vil ha noen som helst kontakt med Venus’ overflate. Passasjerene har, mens landingen har pågått, forlytta seg til en kapsel, som er midt i romskipet. Denne kapselen blir heiset ut av romskipet gjennom sluseinngangen og ned i heisen. Når kapselen har nådd heisen, vil en luke åpne seg, og passasjerene vil trygd forlate kapselen og da være inne i heisen. Heisen fører dem videre mot neste sluse, luftslusa. Her vil passasjerene få puste inn det første draget av oksygen på Venus. Passasjerene vil vandre videre til neste sluse som er renseslusa. Her vil de få skifte av seg romdraktene og vaske seg. Videre kommer de til resepsjonen hvor de vil få vite hvor de har rom og eventuelle aktiviteter. Siste del før de komme til hovedrommet, er rulletrappa opp. På veggene rundt rulletrappa vil man vise bilder fra verdensrommet.
Oksygenet til hotellet kommer fra to kilder. Inne i hotellet er det en stor park. Denne parken er svært viktig og vakker, ettersom den lager mye av oksygenet på hotellet. Gjennom parken renner det en elv. Elva bidrar til vann til parken, samt for de reisende. Den andre kilden er kunstig lagd oksygen. Det vil være maskiner som lager oksygen, og med denne blandingen av planter og kunstig vil lufta være ren og god hele tiden.
Heisen er også verdt å nevne. Den vil gå på skinner rundt hele hotellet, rundt parken i midten, raskt og effektivt. Det vil være plass til cirka ti mennesker i hver heis (det vil selvsagt være flere heiser).
Her er da noen eksempler på hvordan noen av rommene kommer til å se ut. Det vil også være en restaurant / ballsal helt øverst i hotellet. På grunn av denne konstruksjonen, vil det være himmel over deg, som et tak. På rommene vil det være bilder av Jorda, i tilfelle hjemlengsel.
Så, vil folk dra til dette hotellet? Ja, i framtida vil det ikke være for sært, dyrt, vanskelig også videre. Bryllupsreise til kjærlighetsplaneten Venus? Dette er jo bare en teori, men det er ganske lærerikt å komme fram til et slikt hotell.
